Bokmålsordboka
forsvenske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forsvenske | forsvensker | forsvenska | har forsvenska | forsvensk! |
| forsvensket | har forsvensket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forsvenska + substantiv | forsvenska + substantiv | den/det forsvenska + substantiv | forsvenska + substantiv | forsvenskende |
| forsvensket + substantiv | forsvensket + substantiv | den/det forsvenskede + substantiv | forsvenskede + substantiv | |
| den/det forsvenskete + substantiv | forsvenskete + substantiv | |||
Opphav
av for- (2Betydning og bruk
gjøre (mer) svensk