Bokmålsordboka
forstøte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forstøte | forstøter | forstøtte | har forstøtt | forstøt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forstøtt + substantiv | forstøtt + substantiv | den/det forstøtte + substantiv | forstøtte + substantiv | forstøtende |
Opphav
av for- (2Betydning og bruk
støte fra seg, vise bort
Eksempel
- føle seg helt alene, forstøtt av alle