Bokmålsordboka
forsove
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forsove | forsover | forsov | har forsovet | forsov! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forsoven + substantivforsovet + substantiv | forsovet + substantiv | den/det forsovne + substantiv | forsovne + substantiv | forsovende |
Opphav
av for- (2Faste uttrykk
- forsove segsove for lenge
- forsove seg til jobb