Bokmålsordboka
forskjellsbehandle
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forskjellsbehandle | forskjellsbehandler | forskjellsbehandla | har forskjellsbehandla | forskjellsbehandl!forskjellsbehandle! |
forskjellsbehandlet | har forskjellsbehandlet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
forskjellsbehandla + substantiv | forskjellsbehandla + substantiv | den/det forskjellsbehandla + substantiv | forskjellsbehandla + substantiv | forskjellsbehandlende |
forskjellsbehandlet + substantiv | forskjellsbehandlet + substantiv | den/det forskjellsbehandlede + substantiv | forskjellsbehandlede + substantiv | |
den/det forskjellsbehandlete + substantiv | forskjellsbehandlete + substantiv |
Betydning og bruk
behandle ulikt;
Eksempel
- føle seg forskjellsbehandlet;
- bli beskyldt for å forskjellsbehandle