Bokmålsordboka
diskriminere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å diskriminere | diskriminerer | diskriminerte | har diskriminert | diskriminer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| diskriminert + substantiv | diskriminert + substantiv | den/det diskriminerte + substantiv | diskriminerte + substantiv | diskriminerende |
Opphav
fra latin ‘atskille’; jamfør diskréBetydning og bruk
- gjøre forskjell på, behandle (en person eller gruppe) urettferdig
Eksempel
- bli diskriminert på grunn av hudfargen
- brukt som adjektiv
- uttalelsen er klart diskriminerende
- se forskjell på;skille (2, 5) fra hverandre
Eksempel
- diskriminere farger