Bokmålsordboka
forrente
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forrente | forrenter | forrenta | har forrenta | forrent! |
| forrentet | har forrentet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forrenta + substantiv | forrenta + substantiv | den/det forrenta + substantiv | forrenta + substantiv | forrentende |
| forrentet + substantiv | forrentet + substantiv | den/det forrentede + substantiv | forrentede + substantiv | |
| den/det forrentete + substantiv | forrentete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk; av for- (2Betydning og bruk
- betale renter av
Eksempel
- lånet forrentes med 12 % per år
- gi økonomisk utbytte som er større en investeringen eller innskuddet
Eksempel
- forrente kapital;
- selskapet er langt fra å forrente investeringene
Faste uttrykk
- forrente seggi renteinntekt;
kaste av seg- la pengene stå og forrente seg