Bokmålsordboka
forregne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forregne | forregner | forregna | har forregna | forregn! |
| forregnet | har forregnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forregna + substantiv | forregna + substantiv | den/det forregna + substantiv | forregna + substantiv | forregnende |
| forregnet + substantiv | forregnet + substantiv | den/det forregnede + substantiv | forregnede + substantiv | |
| den/det forregnete + substantiv | forregnete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk; av for- (2Faste uttrykk
- forregne segmisregne seg, vurdere galt;
feilbedømme, feilberegne- der forregnet du deg;
- det er fort gjort å forregne seg