Bokmålsordboka
fornekte
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å fornekte | fornekter | fornekta | har fornekta | fornekt! |
fornektet | har fornektet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
fornekta + substantiv | fornekta + substantiv | den/det fornekta + substantiv | fornekta + substantiv | fornektende |
fornektet + substantiv | fornektet + substantiv | den/det fornektede + substantiv | fornektede + substantiv | |
den/det fornektete + substantiv | fornektete + substantiv |
Opphav
av for- (2Betydning og bruk
Faste uttrykk
- fornekte segavvike fra sin normale atferd;
handle i konflikt med sin egen rolle eller identitet- partiet fornekter seg ikke;
- hun må fornekte seg selv