Bokmålsordboka
formolde, formulde
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å formolde | formolder | formolda | har formolda | formold! |
| formoldet | har formoldet | |||
| å formulde | formulder | formulda | har formulda | formuld! |
| formuldet | har formuldet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| formolda + substantiv | formolda + substantiv | den/det formolda + substantiv | formolda + substantiv | formoldende |
| formoldet + substantiv | formoldet + substantiv | den/det formoldede + substantiv | formoldede + substantiv | |
| den/det formoldete + substantiv | formoldete + substantiv | |||
| formulda + substantiv | formulda + substantiv | den/det formulda + substantiv | formulda + substantiv | formuldende |
| formuldet + substantiv | formuldet + substantiv | den/det formuldede + substantiv | formuldede + substantiv | |
| den/det formuldete + substantiv | formuldete + substantiv | |||