Bokmålsordboka
formgi
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å formgi | formgir | formgaformgav | har formgitt | formgi! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| formgitt + substantiv | formgitt + substantiv | den/det formgitte + substantiv | formgitte + substantiv | formgiende |
Betydning og bruk
gi en god, vakker eller hensiktsmessig form (til);
Eksempel
- formgi nye bygninger