Bokmålsordboka
formere 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å formere | formerer | formerte | har formert | former! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| formert + substantiv | formert + substantiv | den/det formerte + substantiv | formerte + substantiv | formerende |
Opphav
fra lavtysk; av for- (2 og merBetydning og bruk
få til å forplante seg
Eksempel
- planter som det er lett å formere
Faste uttrykk
- formere seg
- gi opphav til ny generasjon;
forplante seg (1)- planter og dyr formerer seg;
- formere seg raskt
- bli større i antall eller mengde
- problemene formerer seg