Bokmålsordboka
forlese
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forlese | forleser | forleste | har forlest | forles! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forlest + substantiv | forlest + substantiv | den/det forleste + substantiv | forleste + substantiv | forlesende |
Opphav
av for- (2Faste uttrykk
- forlese seglese så mye at en tar skade av det eller blir for sterkt eller ensidig påvirket
- forlese seg på Nietzsche;
- hun har forlest seg på ukeblader