Bokmålsordboka
forlegenhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en forlegenhet | forlegenheten | forlegenheter | forlegenhetene |
hunkjønn | ei/en forlegenhet | forlegenheta |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en forlegenhet | forlegenheten | forlegenheter | forlegenhetene |
hunkjønn | ei/en forlegenhet | forlegenheta |