Bokmålsordboka
forkromme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forkromme | forkrommer | forkromma | har forkromma | forkrom! |
| forkrommet | har forkrommet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forkromma + substantiv | forkromma + substantiv | den/det forkromma + substantiv | forkromma + substantiv | forkrommende |
| forkrommet + substantiv | forkrommet + substantiv | den/det forkrommede + substantiv | forkrommede + substantiv | |
| den/det forkrommete + substantiv | forkrommete + substantiv | |||