Bokmålsordboka
forkludre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forkludre | forkludrer | forkludra | har forkludra | forkludr!forkludre! |
| forkludret | har forkludret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forkludra + substantiv | forkludra + substantiv | den/det forkludra + substantiv | forkludra + substantiv | forkludrende |
| forkludret + substantiv | forkludret + substantiv | den/det forkludrede + substantiv | forkludrede + substantiv | |
| den/det forkludrete + substantiv | forkludrete + substantiv | |||