Bokmålsordboka
forkjøle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forkjøle | forkjøler | forkjøla | har forkjøla | forkjøl! |
| forkjølet | har forkjølet | |||
| forkjølte | har forkjølt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forkjøla + substantiv | forkjøla + substantiv | den/det forkjøla + substantiv | forkjøla + substantiv | forkjølende |
| forkjølet + substantiv | forkjølet + substantiv | den/det forkjølede + substantiv | forkjølede + substantiv | |
| den/det forkjølete + substantiv | forkjølete + substantiv | |||
| forkjølt + substantiv | forkjølt + substantiv | den/det forkjølte + substantiv | forkjølte + substantiv | |
Opphav
fra lavtysk opprinnelig ‘avkjøle for mye’; av for- (2Faste uttrykk
- forkjøle segpådra seg forkjølelse