Bokmålsordboka
forherlige
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forherlige | forherliger | forherliga | har forherliga | forherlig! |
| forherliget | har forherliget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forherliga + substantiv | forherliga + substantiv | den/det forherliga + substantiv | forherliga + substantiv | forherligende |
| forherliget + substantiv | forherliget + substantiv | den/det forherligede + substantiv | forherligede + substantiv | |
| den/det forherligete + substantiv | forherligete + substantiv | |||