Bokmålsordboka
forglemme, forglømme
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forglemme | forglemmer | forglemte | har forglemt | forglem! |
å forglømme | forglømmer | forglømte | har forglømt | forgløm! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
forglemt + substantiv | forglemt + substantiv | den/det forglemte + substantiv | forglemte + substantiv | forglemmende |
forglømt + substantiv | forglømt + substantiv | den/det forglømte + substantiv | forglømte + substantiv | forglømmende |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
Eksempel
- ikke å forglemme
Faste uttrykk
- forglemme segikke passe på