Bokmålsordboka
forgifte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forgifte | forgifter | forgifta | har forgifta | forgift! |
| forgiftet | har forgiftet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forgifta + substantiv | forgifta + substantiv | den/det forgifta + substantiv | forgifta + substantiv | forgiftende |
| forgiftet + substantiv | forgiftet + substantiv | den/det forgiftede + substantiv | forgiftede + substantiv | |
| den/det forgiftete + substantiv | forgiftete + substantiv | |||
Opphav
av for- (2Betydning og bruk
- gjøre giftig
Eksempel
- forgifte mat;
- pilene var forgiftet
- brukt som adjektiv
- det forgiftede kjøttet
- skade eller drepe med gift
Eksempel
- bli forgiftet av gassen
- i overført betydning: ødelegge
Eksempel
- forgifte stemningen