Bokmålsordboka
forflytte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forflytte | forflytter | forflytta | har forflytta | forflytt! |
| forflyttet | har forflyttet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forflytta + substantiv | forflytta + substantiv | den/det forflytta + substantiv | forflytta + substantiv | forflyttende |
| forflyttet + substantiv | forflyttet + substantiv | den/det forflyttede + substantiv | forflyttede + substantiv | |
| den/det forflyttete + substantiv | forflyttete + substantiv | |||
Opphav
av for- (2Betydning og bruk
flytte fra et sted til et annet
Eksempel
- bli forflyttet til et annet tjenestested
Faste uttrykk
- forflytte segflytte på seg
- skal vi forflytte oss?