Bokmålsordboka
forflytte
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forflytte | forflytter | forflytta | har forflytta | forflytt! |
forflyttet | har forflyttet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
forflytta + substantiv | forflytta + substantiv | den/det forflytta + substantiv | forflytta + substantiv | forflyttende |
forflyttet + substantiv | forflyttet + substantiv | den/det forflyttede + substantiv | forflyttede + substantiv | |
den/det forflyttete + substantiv | forflyttete + substantiv |
Opphav
av for- (2Betydning og bruk
flytte fra et sted til et annet
Eksempel
- bli forflyttet til et annet tjenestested
Faste uttrykk
- forflytte segflytte på seg
- skal vi forflytte oss?