Bokmålsordboka
foreligge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å foreligge | foreligger | forelå | har foreligget | foreligg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| foreliggen + substantivforeligget + substantiv | foreligget + substantiv | den/det foreligne + substantiv | foreligne + substantiv | foreliggende |
Opphav
fra tysk; av fore-Betydning og bruk
Eksempel
- det foreligger ingen sikre bevis;
- boka foreligger i nytt opplag;
- det må foreligge en misforståelse
- brukt som adjektiv
- de foreliggende forslagene