Bokmålsordboka
forelegge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forelegge | forelegger | forela | har forelagt | forelegg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forelagt + substantiv | forelagt + substantiv | den/det forelagte + substantiv | forelagte + substantiv | foreleggende |
Opphav
fra lavtysk, jamfør norrønt leggja fyrir; av fore-Betydning og bruk
Eksempel
- forelegge en plan;
- saken har ikke vært forelagt Stortinget