Bokmålsordboka
fordufte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fordufte | fordufter | fordufta | har fordufta | forduft! |
| forduftet | har forduftet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fordufta + substantiv | fordufta + substantiv | den/det fordufta + substantiv | fordufta + substantiv | forduftende |
| forduftet + substantiv | forduftet + substantiv | den/det forduftede + substantiv | forduftede + substantiv | |
| den/det forduftete + substantiv | forduftete + substantiv | |||