Bokmålsordboka
fordoble
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fordoble | fordobler | fordobla | har fordobla | fordobl!fordoble! |
| fordoblet | har fordoblet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fordobla + substantiv | fordobla + substantiv | den/det fordobla + substantiv | fordobla + substantiv | fordoblende |
| fordoblet + substantiv | fordoblet + substantiv | den/det fordoblede + substantiv | fordoblede + substantiv | |
| den/det fordoblete + substantiv | fordoblete + substantiv | |||
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- øke til det dobbelte;
Eksempel
- fordoble formuen;
- tallet på flyktninger er fordoblet
- øke sterkt
Eksempel
- vi må fordoble våre anstrengelser