Bokmålsordboka
doble
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å doble | dobler | dobla | har dobla | dobl!doble! |
doblet | har doblet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
dobla + substantiv | dobla + substantiv | den/det dobla + substantiv | dobla + substantiv | doblende |
doblet + substantiv | doblet + substantiv | den/det doblede + substantiv | doblede + substantiv | |
den/det doblete + substantiv | doblete + substantiv |
Opphav
av dobbeltBetydning og bruk
- gjøre dobbelt så stor eller tallrik;fordoble
Eksempel
- formuen hennes er mer enn doblet
- i kortspill: fordoble motspillers melding eller innsats
Eksempel
- doble en melding
- brukt som etterledd i sammensetninger: øke så mange ganger som førsteleddet viser
- i ord som
- femdoble
- mangedoble