Artikkelside

Bokmålsordboka

fløter, fløyter

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en fløter	fløteren	fløtere	fløterne
en fløyter	fløyteren	fløytere	fløyterne

Opphav

Betydning og bruk

om eldre forhold: person som fløter tømmer;