Bokmålsordboka
trinse 2
substantiv hunkjønn eller hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en trinse | trinsen | trinser | trinsene |
hunkjønn | ei/en trinse | trinsa |
Opphav
gjennom nederlandsk; fra spansk trenza ‘flettet snor’Betydning og bruk
munnbitt med ledd på midten (særlig brukt i seletøy på ridehester)