Bokmålsordboka
munnbitt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et munnbitt | munnbittet | munnbitt | munnbittamunnbittene |
Betydning og bruk
del av bissel (1) som hester har i munnen
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et munnbitt | munnbittet | munnbitt | munnbittamunnbittene |