Bokmålsordboka
tilregnelighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tilregnelighet | tilregneligheten | tilregneligheter | tilregnelighetene |
| hunkjønn | ei/en tilregnelighet | tilregneligheta | ||
Betydning og bruk
det å være tilregnelig
Eksempel
- strafferettslig tilregnelighet