Bokmålsordboka
tilregnelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tilregnelig | tilregnelig | tilregnelige | tilregnelige |
Opphav
av foreldet tilregne ‘gi ansvaret for’Betydning og bruk
om person: som er psykisk normal og derfor ansvarlig for sine handlinger