Bokmålsordboka
særordning
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en særordning | særordningen | særordninger | særordningene |
| hunkjønn | ei/en særordning | særordninga | ||
Betydning og bruk
særskilt ordning for en person eller gruppe
Eksempel
- særordninger kan oppleves som urettferdige