Bokmålsordboka
standhaftighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en standhaftighet | standhaftigheten | standhaftigheter | standhaftighetene |
| hunkjønn | ei/en standhaftighet | standhaftigheta | ||
Betydning og bruk
det å være utholdende og standhaftig
Eksempel
- mange års standhaftighet har båret frukter