Bokmålsordboka
stigning 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
stiging
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en stiging | stigingen | stiginger | stigingene |
| en stigning | stigningen | stigninger | stigningene | |
| hunkjønn | ei/en stiging | stiginga | stiginger | stigingene |
| ei/en stigning | stigninga | stigninger | stigningene | |
Betydning og bruk
- særlig brukt som etterledd: det å stige (2, 1);i ord som avstigning og påstigning
- det å stige (2, 3);økning, vekst
Eksempel
- en stigning i antall deltakere
- som etterledd i ord som
- prisstigning
- temperaturstigning