Bokmålsordboka
splitting
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en splitting | splittingen | splittinger | splittingene |
| hunkjønn | ei/en splitting | splittinga | ||
Betydning og bruk
- det å splitte
Eksempel
- splitting av atomer;
- splittingen av rederiet