Bokmålsordboka
snauing
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en snauing | snauingen | snauinger | snauingene |
| hunkjønn | ei/en snauing | snauinga | ||
Opphav
av snaueBetydning og bruk
- det å fjerne vegetasjon, særlig trær;
Eksempel
- snauing av skog
- det å klippe hår helt kort
Eksempel
- være klar for snauing av manken