Bokmålsordboka
snaue
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snaue | snauer | snaua | har snaua | snau! |
| snauet | har snauet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snaua + substantiv | snaua + substantiv | den/det snaua + substantiv | snaua + substantiv | snauende |
| snauet + substantiv | snauet + substantiv | den/det snauede + substantiv | snauede + substantiv | |
| den/det snauete + substantiv | snauete + substantiv | |||
Betydning og bruk
hogge, klippe snau