Bokmålsordboka
skuffel
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skuffel | skuffelen | skufler | skuflene |
| hunkjønn | ei/en skuffel | skufla | ||
Opphav
fra lavtysk, beslektet med skuffe (2Betydning og bruk
redskap til å måke eller jamne med;