Bokmålsordboka
sekundering
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sekundering | sekunderingen | sekunderinger | sekunderingene |
| hunkjønn | ei/en sekundering | sekunderinga | ||
Betydning og bruk
hjelp fra en sekundant underveis i en idrettskonkurranse eller lignende, for eksempel med opplysninger om stillingen og avstand til konkurrentene
Eksempel
- skiløperen fikk god sekundering underveis i løpet