Bokmålsordboka
reinkalv
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en reinkalv | reinkalven | reinkalver | reinkalvene |
Betydning og bruk
unge av rein (2
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en reinkalv | reinkalven | reinkalver | reinkalvene |