Bokmålsordboka
rein 2
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en rein | reinen | reiner | reinene |
Opphav
norrønt hreinnBetydning og bruk
gråbrunt hjortedyr med brede klover og stort, grenete gevir;
Rangifer tarandus;
jamfør svalbardrein, tamrein og villrein