Bokmålsordboka
rivalisering
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rivalisering | rivaliseringen | rivaliseringer | rivaliseringene |
| hunkjønn | ei/en rivalisering | rivaliseringa | ||
Betydning og bruk
det å rivalisere;
kappestrid, konkurranse
Eksempel
- rivalisering mellom stormaktene