Bokmålsordboka
rivalisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rivalisere | rivaliserer | rivaliserte | har rivalisert | rivaliser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rivalisert + substantiv | rivalisert + substantiv | den/det rivaliserte + substantiv | rivaliserte + substantiv | rivaliserende |
Betydning og bruk
være rivaler;
kappes, konkurrere
Eksempel
- stormaktene rivaliserer
- brukt som adjektiv:
- rivaliserende fraksjoner innenfor et parti