Bokmålsordboka
resignering 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en resignering | resigneringen | resigneringer | resigneringene |
| hunkjønn | ei/en resignering | resigneringa | ||
Uttale
resigneˊringOpphav
av resignere (1Betydning og bruk
det å gi opp, finne seg i skjebnen;
Eksempel
- få følelsen av resignering