Bokmålsordboka
pruting, prutning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en pruting | prutingen | prutinger | prutingene |
| en prutning | prutningen | prutninger | prutningene | |
| hunkjønn | ei/en pruting | prutinga | prutinger | prutingene |
| ei/en prutning | prutninga | prutninger | prutningene | |
Opphav
av pruteBetydning og bruk
det å prøve å få ned prisen;
det å kjøpslå
Eksempel
- pruting på prisen