Bokmålsordboka
ralle 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ralle | raller | ralla | har ralla | rall! |
| rallet | har rallet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ralla + substantiv | ralla + substantiv | den/det ralla + substantiv | ralla + substantiv | rallende |
| rallet + substantiv | rallet + substantiv | den/det rallede + substantiv | rallede + substantiv | |
| den/det rallete + substantiv | rallete + substantiv | |||
Opphav
jamfør svensk dialekt ralla ‘springe omkring, drive dank’; jamfør rallarBetydning og bruk
springe rundt;
flakke omkring
Eksempel
- ungene raller rundt