Bokmålsordboka
rallar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rallar | rallaren | rallarer | rallarene |
Opphav
fra svensk, trolig av rallväg ‘jernbane’Betydning og bruk
om eldre forhold: omreisende anleggsarbeider, særlig ved vei- eller jernbaneanlegg;