Bokmålsordboka
embetsed
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en embetsed | embetseden | embetseder | embetsedene |
Betydning og bruk
ed (1) som en person må avlegge ved tiltredelsen av et embete (1)
Eksempel
- biskopen avla sin embetsed;
- bryte embetseden