Bokmålsordboka
mekking
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en mekking | mekkingen | mekkinger | mekkingene |
| hunkjønn | ei/en mekking | mekkinga | ||
Betydning og bruk
det å mekke
Eksempel
- holde på med mekking av biler;
- mekking på sykkelen