Bokmålsordboka
mekke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mekke | mekker | mekka | har mekka | mekk! |
| mekket | har mekket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| mekka + substantiv | mekka + substantiv | den/det mekka + substantiv | mekka + substantiv | mekkende |
| mekket + substantiv | mekket + substantiv | den/det mekkede + substantiv | mekkede + substantiv | |
| den/det mekkete + substantiv | mekkete + substantiv | |||
Betydning og bruk
arbeide med maskiner og mekanikk;
reparere, skru på
Eksempel
- han mekker stadig på den gamle motorsykkelen;
- all fritid går med til å mekke bil