Bokmålsordboka
kjefting
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kjefting | kjeftingen | kjeftinger | kjeftingene |
| hunkjønn | ei/en kjefting | kjeftinga | ||
Betydning og bruk
det å kjefte
Eksempel
- stresset førte til kjefting og krangling